Hvorfor loggen bør ses på nå
Når mørketiden nærmer seg, fylles kalenderen hos de fleste produksjonsteam: bedriftsfilmer før jul, intervjuer til vinterens dokumentarer, korte reklameopptak innendørs. Det er akkurat da loggføringen sklir. Man tenker at man skal notere senere, og senere blir aldri en dag med ro. Jeg anbefaler derfor å bruke noen rolige høstuker på å se kritisk på loggarket dere allerede har.
Spørsmålet er enkelt: kan en kollega som ikke var til stede, åpne arket og forstå hva som ble filmet, hvor, og hva som er verdt å bruke? Hvis svaret er nei, er det loggen som må endres, ikke kollegaen som må spørres. Et godt loggark er et arbeidsverktøy, ikke en pliktøvelse etter innspilling.
I kurset starter vi nettopp her. Deltakerne tar med et ark de selv har brukt, og vi leser det sammen som om vi var klippere som åpner prosjektet for første gang.
Hva et loggark må inneholde
Et brukbart loggark trenger få kolonner, men de må fylles ut hver gang. Først filnavnet slik det står på kortet eller disken, deretter tidskode for start og slutt på det som er verdt å merke seg. Så en kort beskrivelse av hva som skjer i bildet, skrevet slik at den kan søkes på. Til slutt tekniske detaljer som kamera, bildefrekvens og lydkilde.
Mange skriver for lange beskrivelser i begynnelsen og gir opp etter to dager. Hold deg heller til én linje per klipp. En linje som sier «intervju, kokken ved vinduet, god lyd, lett støy fra ventilasjon etter 04:10» er mer verdt enn et halvt avsnitt dere ikke orker å skrive neste gang.
Eksemplene vi bruker i kurset er merket tydelig som øvingsmateriale, slik at ingen forveksler dem med ekte prosjektlogger.
- Filnavn eller klippnummer
- Tidskode inn og ut
- Kort scenebeskrivelse
- Tekniske detaljer: kamera, bildefrekvens, lyd
- Merknad: bruk, ikke bruk, usikker
Tidskoder som faktisk hjelper klipperen
Tidskoder er der mange logger blir upraktiske. Noen noterer hvert eneste sekund, andre bare starten av klippet. Jeg anbefaler å merke øyeblikk som en klipper kommer til å lete etter: et godt sitat, en feil som ødelegger et utsnitt, et bytte av motiv, en lyd som forstyrrer.
Bruk samme format hver gang, for eksempel timer, minutter og sekunder med kolon mellom. Når alle i teamet skriver tidskoder på samme måte, kan loggen sorteres og leses uten oversettelse. Det høres banalt ut, men det er en av de vanligste kildene til misforståelser i etterarbeidet.
Hvis du filmer med flere kameraer, skriv hvilket kamera tidskoden gjelder for. Ellers får klipperen to like tidskoder som peker på ulike bilder.
Føre loggen under opptak eller etterpå
Ideelt sett føres loggen mens opptaket pågår, av en person som ikke har andre oppgaver. På små produksjoner finnes sjelden den personen. Da er neste beste løsning å bruke ti minutter rett etter hver opptaksøkt, mens minnet er ferskt og kortet fortsatt ligger i lommen.
Å vente til neste dag koster mer enn man tror. Man glemmer hvilken tagning som var god, og man begynner å gjette. Gjetting i en logg er verre enn en tom rute, fordi den ser ut som kunnskap. Skriv heller «usikker» og la klipperen vurdere selv.
I høstens korte dagslys går opptakene ofte raskere, og lysforholdene endrer seg underveis. Noter derfor klokkeslett og lysforhold sammen med tekniske detaljer. Det forklarer senere hvorfor to klipp fra samme sted ser ulike ut.
- Bruk ti minutter rett etter hver økt
- Skriv «usikker» fremfor å gjette
- Noter klokkeslett og lysforhold
En enkel sjekk før vinterens prosjekter
Før du setter i gang med neste prosjekt, gjør en liten test. Ta et ferdig loggark fra et tidligere opptak og be en kollega finne et bestemt klipp uten å spørre deg. Mål hvor lang tid det tar. Hvis det tar mer enn et par minutter, mangler arket enten tidskoder eller beskrivelser som kan søkes på.
Rett deretter malen, ikke bare det ene arket. Malen er det som blir med videre til alle fremtidige prosjekter. Fjern kolonner dere aldri bruker, og legg til én kolonne for det dere stadig må spørre om. Mindre er ofte mer, så lenge det som står der faktisk blir fylt ut.
Lagre malen i prosjektmappen sammen med navnestandarden, slik at den følger hvert nytt prosjekt fra første dag.
Hva du tar med deg
Loggføring handler om å gjøre det enkelt for andre å ta over arbeidet ditt. Den trenger ikke være pen, men den må være lesbar, jevn og ærlig om hva du vet og ikke vet. I kurset øver vi på dette med merkede eksempler, og du går hjem med en mal du kan tilpasse eget team.
Bruk høsten til å sette malen på plass. Når opptakene hoper seg opp i desember, er det for sent å begynne å bygge rutinene.
Gå gjennom loggmalen din nå, mens kalenderen fortsatt har rom. Behold få kolonner, bruk samme tidskodeformat hver gang, og før loggen rett etter opptak. Test den på en kollega som ikke var med. En logg som andre kan lese uten å spørre deg, sparer klipperen for mange timer, og den gjør vinterens prosjekter mye roligere å ta fatt på.