Loggarket vi bruker når nye opptak skal dokumenteres

Et enkelt ark som utgangspunkt

Når vi underviser i opptakslogg, starter vi nesten alltid med et vanlig regneark. Det er ikke fordi vi mangler fantasi, men fordi alle på teamet kan åpne det, uansett hvilken klippeprogramvare de bruker. Et ark kan deles som fil, skrives ut og leses på en telefon i bilen hjem fra opptak.

Jeg har sett produksjonsteam som brukte uker på å sette opp databaser for logging, og som endte med at ingen orket å fylle dem ut. Et ark med åtte kolonner som faktisk blir brukt, er verdt mer enn et system som bare finnes i teorien.

I kurset bygger vi arket sammen, kolonne for kolonne, slik at deltakerne forstår hvorfor hver kolonne er der. Eksemplene er tydelig merket som eksempler, så ingen tar dem for ekte prosjektdata.

Kolonnene som gjør jobben

Vi bruker faste kolonner: klippnummer, tidskode inn og ut, scenebeskrivelse, tekniske merknader, vurdering og en frikolonne for kommentarer. Scenebeskrivelsen skal være kort og konkret, slik at en klipper kan skanne ned lista og forstå innholdet uten å åpne filene.

Tekniske merknader er den kolonnen mange hopper over, og den får de angre på. Her står det hvis lyden hadde vind, hvis fokus glapp i starten eller hvis kameraet sto på feil bildefrekvens.

Vurderingskolonnen bruker vi forsiktig. En enkel skala med tre trinn holder, for ellers blir det tungvint å fylle ut underveis på settet.

• Klippnummer som matcher filnavnet
• Tidskode inn og ut
• Kort scenebeskrivelse
• Tekniske merknader om lyd og bilde
• Vurdering på tre trinn

Papir, nettbrett eller laptop på settet

Valget av verktøy avhenger av hvor du står. På en rolig innspilling i studio fungerer laptop fint. Ute i regn og vind er en blyant og et ark på et skrivebrett ofte mer pålitelig enn noe som krever batteri og tørre fingre.

Mange team velger en kombinasjon: noen få stikkord for hånd under opptaket, og så renskriving i arket samme kveld. Det gir en naturlig kontroll, fordi du går gjennom dagen en gang til mens du fortsatt husker den.

Det viktigste er at rutinen er lik fra gang til gang. Vi bruker tid i kurset på å la hvert team finne sin variant, ikke på å presse alle inn i én fasit.

Tidskoder uten stress

Tidskoder skremmer mange som er nye i loggføring. Vi anbefaler å notere ved naturlige punkter: når en ny scene begynner, når noen sier noe du vil huske, og når noe går galt. Du trenger ikke logge hvert sekund.

Et triks fra praksis er å si tidskoden høyt mens du skriver, eller la kameraassistenten ropet den opp. Da blir den med på lydsporet også, og du har en ekstra kilde hvis arket skulle være uleselig.

Vi øver dette i kurset med korte klipp, slik at deltakerne får følelsen i hendene før de står i en reell situasjon med presset tid.

Navn på arket og hvor det lagres

Loggarket følger samme navnestandard som opptakene. Heter mappen for en opptaksdag noe bestemt, heter loggfilen det samme med endelsen for logg. Da finner alle den uten å spørre.

Arket legges i selve prosjektmappen, ved siden av materialet det beskriver, og kopieres med i backup-rutinen. Et loggark som bor på én enkelt laptop, er like sårbart som opptakene det handler om, selv om ingen backup kan love at ingenting går tapt.

Vi anbefaler også å lagre en PDF-versjon ved overlevering til klipper, slik at innholdet ikke endrer seg ved en feil.

Hva du kan forvente å ta med deg

Etter modulen har du et ferdig loggark tilpasset din type produksjon, og en rutine for når og hvordan det fylles ut. Du har også øvd på å notere tidskoder og tekniske merknader under tidspress.

Du får ikke et system som gjør jobben for deg. Loggføring er fortsatt manuelt arbeid, men det blir raskere og mindre slitsomt når strukturen sitter. De fleste merker forskjellen første gang de skal finne et bestemt klipp uker senere.